IPS er pensjonssparing med skattefradrag, og fra inntektsåret 2026 kan du sette inn opptil 25 000 kroner i året. Grensen var 15 000 kroner fram til og med 2025, så mange som allerede sparer i IPS, har plass til mer i år.
Setter du inn hele beløpet, betaler du 5 500 kroner mindre i skatt. Prisen er at pengene er låst til du tidligst er 62 år, og at du betaler skatt når du tar dem ut. Om IPS lønner seg for deg, avhenger av hvor lenge pengene kan stå, og hva du ellers ville gjort med dem.
Her ser du hvordan fradraget fungerer, hvor den reelle fordelen ligger, og hvordan IPS står seg mot aksjesparekonto og egen pensjonskonto. Du får også reglene for uttak og en oversikt over hvordan du oppretter en avtale. Artikkelen er generell informasjon og ikke personlig rådgivning. IPS investeres som regel i fond, og du kan tape penger.
Hva er IPS, og hvordan fungerer fradraget på 25 000 kroner?

Individuell pensjonssparing (IPS) er en avtale om sparing til egen pensjon, med skattefradrag for det du setter inn. Fra inntektsåret 2026 kan du sette inn inntil 25 000 kroner i året. Pengene investeres som regel i fond du velger selv, og de er bundet til du begynner å ta ut pensjon.
Alle som har fylt 18 år, kan opprette IPS. Banker, livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for fond kan tilby avtalen. Tilbyderen sender opplysninger om innskuddene dine til Skatteetaten, så fradraget kommer normalt ferdig utfylt i skattemeldingen.
Fradrag i alminnelig inntekt
Innskuddet trekkes fra i alminnelig inntekt, som skattlegges med 22 % for inntektsåret 2026. Hver krone du setter inn, gir derfor 22 øre lavere skatt, uansett hvor høy lønnen din er. Bor du i Finnmark eller Nord-Troms, er satsen 18,5 %, og fradraget blir tilsvarende mindre.
Fradraget har bare verdi hvis du betaler skatt på alminnelig inntekt. Har du så lav inntekt at du betaler lite eller ingen slik skatt, gir IPS deg liten skattefordel i dag. Innskuddet må også være betalt før utløpet av året for å telle i årets skattemelding.
Ny IPS og gammel IPS
Dagens ordning gjelder fra 1. november 2017 og kalles ofte «ny IPS». Den gamle ordningen er stengt for nye avtaler, men eksisterende avtaler kan videreføres. Sparer du i begge, er grensen 15 000 kroner for den gamle ordningen og 25 000 kroner samlet.
Regneeksempel: fullt innskudd i IPS
Innskudd per år
25 000 kr
Lavere skatt (22 %)
5 500 kr
Din nettokostnad
19 500 kr
Innskudd over 20 år
500 000 kr
Utsatt skatt etter 20 år med fullt innskudd
110 000 kr
Forenklet eksempel med skattesatsen for inntektsåret 2026 og uten avkastning. I Finnmark og Nord-Troms (18,5 %) blir fradraget 4 625 kr i året.
Pensjonssparing i IPS: utsatt skatt eller reell fordel?
Fradraget på 5 500 kroner er i hovedsak utsatt skatt, fordi utbetalingene fra IPS skattlegges som kapitalinntekt senere. Den reelle fordelen ligger i tre andre ting: avkastningen vokser uten skatt underveis, pengene er fritatt for formuesskatt, og aksjeavkastning skattlegges lavere enn utenfor IPS.
Er skattesatsen den samme når du setter inn og når du tar ut, virker IPS som om avkastningen på pengene dine var skattefri. Et tenkt eksempel viser hvorfor. Anta at verdien dobles før du tar ut pengene. Det er en forenkling, ikke en prognose.
- I IPS: 25 000 kr vokser til 50 000 kr. Du betaler 22 % skatt ved uttak og sitter igjen med 39 000 kr.
- Skattefri vekst: 19 500 kr, altså det du har igjen etter skatt, som vokser uten skatt, blir også 39 000 kr.
- På aksjesparekonto: 19 500 kr i et rent aksjefond blir 39 000 kr, men gevinsten skattlegges med 37,84 %. Du sitter igjen med omtrent 31 600 kr, før skjermingsfradrag og formuesskatt.
Regnestykket forutsetter at skattesatsen er 22 % også når du tar ut pengene. Ingen vet hva satsene blir om 20 eller 30 år. Blir skatten høyere, krymper fordelen, og blir den lavere, vokser den. Vil du forstå forskjellen bedre, kan du se hvordan aksjegevinster skattlegges på vanlige kontoer og ASK.
Fritaket for formuesskatt betyr mest for deg som har nettoformue over bunnfradraget på 1,9 millioner kroner (2026). Er formuen din under grensen, betaler du uansett ikke formuesskatt.
IPS, aksjesparekonto eller egen pensjonskonto?

IPS, aksjesparekonto (ASK) og egen pensjonskonto (EPK) løser ulike behov. IPS gir skattefradrag mot at pengene låses til pensjon. ASK gir ingen fradrag, men du har tilgang til pengene hele tiden. EPK fylles av arbeidsgiveren din, og du kan selv velge hvordan pengene investeres.
En aksjesparekonto er en konto der du kan kjøpe og selge aksjer og aksjefond fra EØS uten skatt underveis. Skatten kommer først når du tar ut mer enn du har satt inn. Egen pensjonskonto samler den obligatoriske tjenestepensjonen (OTP) som arbeidsgiveren din betaler inn.
Mange trenger mer enn én av kontoene. EPK har du allerede hvis du er ansatt med OTP, og IPS kommer i tillegg. Hvor mye som går inn der i dag, ser du i forklaringen av innskuddspensjon og OTP.
Det vanligste valget står derfor mellom IPS og ASK for neste sparekrone. Trenger du fleksibilitet, eller kan du trenge pengene før pensjon, passer ASK bedre. Vet du at pengene kan stå til du er 62, gir IPS mer igjen etter skatt i eksempelet over.
IPS, ASK og EPK side om side
Når kan du ta ut pengene fra IPS?

Du kan tidligst ta ut pengene fra IPS når du fyller 62 år. Utbetalingen skal da gå over et fast antall år, minst til du fyller 80 og aldri kortere enn 10 år. Uførhet og dødsfall er de eneste situasjonene der pengene kan utbetales tidligere.
Utbetaling fra 62 år
Starter du uttaket ved 62 år, må utbetalingene vare i minst 18 år, fram til du er 80. Starter du ved 72, gjelder minstekravet på 10 år, og utbetalingen varer til du er 82. Kortere periode gir høyere årlige utbetalinger, men også mer skatt per år hvis du har andre inntekter samtidig.
Har du spart lite, kan utbetalingstiden bli kortere. Reglene sikrer at den årlige utbetalingen blir om lag 20 % av grunnbeløpet i folketrygden (G). Med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 tilsvarer det omtrent 27 300 kroner i året.
Utbetalingene skattlegges som kapitalinntekt, med samme sats som alminnelig inntekt. For 2026 er satsen 22 %. Vil du se hvordan IPS passer inn i resten av pensjonen din, kan du beregne fremtidig pensjon med folketrygd og tjenestepensjon.
Uførhet og dødsfall
Har du rett til uføreytelser fra folketrygden, kan du kreve at utbetalingen fra IPS starter med en gang. Du trenger altså ikke vente til du fyller 62.
Dør du før pengene er utbetalt, brukes pensjonskapitalen først til pensjon for barn og deretter til gjenlevende ektefelle, partner eller samboer etter nærmere vilkår. Det som ikke går til slike pensjoner, betales ut som et engangsbeløp til dødsboet. IPS følger derfor andre regler enn vanlig arv. Har du særkullsbarn eller en sammensatt familie, bør du lese vilkårene i avtalen din nøye.
Hva kan du investere i på IPS?
Tilbyderen bestemmer utvalget. Hos noen velger du mellom egne fond eller ferdige pensjonsprofiler, hos andre kan du kjøpe aksjer, fond og børshandlede fond (ETF) fra et bredt utvalg. Fordi pengene skal stå i mange år, velger mange brede indeksfond med lave kostnader.
Du kan bytte fond inne i IPS uten å betale skatt av gevinsten, fordi avkastningen ikke skattlegges før utbetaling. Globale indeksfond og kombinasjonsfond er kategorier å undersøke, ikke anbefalinger.
Risikoen bør henge sammen med hvor lenge det er til uttak. Rentefond og bankinnskudd svinger mindre, men har lavere forventet avkastning over tid. Flere tilbydere tilbyr automatisk nedtrapping av aksjeandelen når du nærmer deg pensjonsalder. Jo kortere tid du har igjen, jo mindre rom har du for å hente inn et kraftig fall.
Verdien i IPS følger fondene du har valgt, og aksjefond kan falle mye, også rett før du skal ta ut pensjon. Du kan tape penger, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Pengene er låst til tidligst 62 år selv om du skulle trenge dem, og skattereglene kan endres før du går av med pensjon.
Kostnader og flytting av IPS
Kostnadene i IPS har to deler: eventuelle avgifter for selve avtalen, og de løpende kostnadene i fondene du velger. Begge trekkes hvert år av et beløp som vokser, så små forskjeller blir store over 20 eller 30 år.
Flere norske tilbydere tar ingen egen avgift for selve IPS-avtalen, men fondene har alltid løpende kostnader. Sammenlign derfor den årlige kostnaden i fondene, ikke kun avgiften for kontoen. En oversikt over de totale kostnadene i fond viser hva du bør se etter.
Du kan flytte IPS-avtalen til en annen tilbyder. Som regel ber du den nye tilbyderen om å hente avtalen. Fondene blir da solgt, og beløpet overføres som kontanter. Salget skjer innenfor pensjonsavtalen, så du betaler ikke skatt av gevinsten når du flytter. Til gjengjeld står pengene utenfor markedet i noen dager.
Enkelte tilbydere tar et gebyr når du flytter ut. Sjekk prislisten hos tilbyderen du flytter fra før du setter i gang.
Hvem passer IPS for, og hvem bør vente?
IPS passer best når tre ting er på plass: du har en buffer, pengene kan stå til du er minst 62, og du betaler skatt på alminnelig inntekt slik at fradraget har verdi. Mangler én av disse, bør du se på andre spareformer først og komme tilbake til IPS senere.
Bufferen kommer først fordi IPS-pengene er låst. Blir bilen ødelagt eller inntekten borte et halvt år, kan du ikke hente noe fra pensjonskontoen. Er du usikker på nivået, kan du se hvor stor buffer du trenger før du binder penger.
Sparer du til første bolig de nærmeste årene, går egenkapitalen som regel foran. Pengene i IPS kan ikke brukes til boligkjøp. Har du dyr forbruksgjeld, gir nedbetaling en sikker «avkastning» som er vanskelig å slå med fond.
IPS betyr mest for deg som har lite tjenestepensjon. Selvstendig næringsdrivende har ingen arbeidsgiver som betaler inn OTP, og mange deltidsansatte får lave innskudd på EPK. For dem kan IPS være en viktig del av pensjonen.
Vår vurdering
Passer for deg som
- har buffer og ingen dyr forbruksgjeld
- kan la pengene stå til du er minst 62 år
- betaler skatt på alminnelig inntekt
- har lite eller ingen tjenestepensjon
Passer dårlig hvis du
- sparer til første bolig de nærmeste årene
- kan komme til å trenge pengene før pensjon
- har så lav inntekt at fradraget gir liten effekt
Slik når du 25 000 kroner innen 31. desember
Innskuddet må være betalt før året er omme for å gi fradrag i årets skattemelding. Du kan sette inn hele beløpet på én gang eller fordele det over året. Fordelt på tolv måneder blir det omtrent 2 083 kroner i måneden.
Kvoten gjelder per år. Det du ikke bruker i 2026, kan du ikke flytte til 2027. Du trenger heller ikke fylle hele kvoten, fordi fradraget alltid er 22 % av det du faktisk setter inn. Setter du inn 10 000 kroner, betaler du 2 200 kroner mindre i skatt.
Tre vanlige måter å fylle kvoten på:
- Fast månedlig sparing: omtrent 2 083 kroner i måneden gir 25 000 kroner på ett år, uten at du må huske noe.
- Engangsinnskudd: du setter inn hele eller resten av beløpet når det passer, for eksempel etter feriepenger eller en bonus.
- Kombinasjon: et lavere fast beløp gjennom året og en påfylling i desember.
Mange tilbydere har en egen frist i desember for innskudd som skal telle for året, fordi fondshandler tar noen dager. Sjekk fristen hos din tilbyder i god tid før jul.
Slik oppretter du IPS
Du oppretter IPS digitalt hos banken eller plattformen du velger, og selve avtalen tar sjelden mer enn noen minutter. Det viktigste valget gjør du før du logger inn: hvilken tilbyder, og hvilke fond.
Sjekk at tilbyderen har tillatelse i Finanstilsynets virksomhetsregister, og sammenlign fondsutvalg og kostnader. En sammenligning av investeringsplattformer gir deg et utgangspunkt. Har du allerede en IPS, trenger du ingen ny avtale. Du kan øke beløpet i den du har.
Slik oppretter du IPS
-
01
Velg tilbyder
Sammenlign fondsutvalg, årlige fondskostnader og eventuelle flyttegebyrer, og sjekk tilbyderen i Finanstilsynets virksomhetsregister.
-
02
Logg inn med BankID
Velg IPS eller «individuell sparing til pensjon» som produkt, og svar på kundespørsmålene.
-
03
Les og signer avtalen
Se særlig på kostnader, regler for uttak og hva som skjer med pengene ved dødsfall.
-
04
Velg fond eller pensjonsprofil
Tilpass risikoen til hvor mange år du har igjen til uttak, og hvor store svingninger du tåler.
-
05
Sett inn penger
Opprett fast månedlig sparing eller et engangsinnskudd, og sørg for at pengene er betalt innen tilbyderens frist i desember.
Vanlige spørsmål om IPS og pensjonssparing
Hvor mye får jeg igjen på skatten med IPS?
Opptil 5 500 kroner for inntektsåret 2026, hvis du setter inn hele 25 000 kroner og betaler 22 % skatt på alminnelig inntekt. Fradraget er alltid 22 % av det du setter inn, så et mindre innskudd gir et mindre fradrag. Skatten betaler du når pengene utbetales.
Kan jeg ta ut pengene fra IPS før 62 år?
Nei, pengene er bundet til du tidligst er 62 år. Unntakene er at du får rett til uføreytelser fra folketrygden, eller at du dør. Da gjelder egne regler for utbetaling til etterlatte.
Lønner det seg med IPS eller aksjesparekonto?
IPS gir som regel mest igjen etter skatt hvis pengene kan stå til pensjon, fordi avkastningen i praksis blir skattefri og aksjegevinster ikke skattlegges med 37,84 %. Aksjesparekonto er bedre hvis du kan komme til å trenge pengene før 62 år. Mange bruker begge.
Hva skjer med IPS hvis jeg dør?
Pensjonskapitalen går først til pensjon for barn og deretter til gjenlevende ektefelle, partner eller samboer etter nærmere vilkår. Det som er igjen, betales ut som et engangsbeløp til dødsboet.
Kan jeg tape penger på IPS?
Ja, hvis du har pengene i aksjefond eller andre investeringer som faller i verdi. Skattefradraget beskytter deg ikke mot fall i markedet, og du kan ikke ta ut pengene før tidligst 62 år.
Oppsummering
IPS og pensjonssparing med 25 000 kroner i året gir deg opptil 5 500 kroner lavere skatt nå. Den reelle fordelen er likevel skattefri vekst, fritak for formuesskatt og lavere skatt på aksjeavkastning. Prisen er at pengene er låst til tidligst 62 år. Har du buffer og vet at pengene kan stå, kan IPS være et godt supplement til EPK og ASK. Sjekk hvor mye du har satt inn hittil i år, og hvilken frist tilbyderen din har for innskudd i desember.
Kilder
- Skatteetaten Individuell sparing til pensjon
- Skatteetaten Maksimalt årlig fradrag for individuell pensjonssparing
- Skatteetaten Skatte-ABC: Pensjon, individuell sparing til pensjon
- Skatteetaten Skattesatser for aksjer og andre kapitalinntekter 2026
- Regjeringen Ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon
- NAV Grunnbeløpet i folketrygden
Sist kontrollert: 2. november 2026