Formuesskatt i Norge er en årlig skatt på skattepliktig nettoformue, altså verdien av eiendelene dine etter verdsettingsrabatter og fradragsberettiget gjeld. For inntektsåret 2026 er bunnfradraget 1 900 000 kr for enslige og 3 800 000 kr for ektefeller som skattlegges sammen. Har du en nettoformue over disse grensene, betaler du normalt 1,00 % i samlet formuesskatt på beløpet over bunnfradraget, med en høyere sats for svært store formuer.

Det er likevel ikke slik at alle eiendelene dine teller med til full markedsverdi. Eier du boligen du bor i, kan verdsettingsrabatten gjøre den skattemessige formuen betydelig lavere enn boligens salgsverdi. Aksjer og enkelte andre investeringer har også egne verdsettingsregler, mens bankinnskudd normalt regnes med til full verdi.

Her får du en oversikt over gjeldende satser, bunnfradrag og beregningsregler. Du får også praktiske regneeksempler som viser hvordan bolig, gjeld og investeringer påvirker skatten. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig skatte- eller investeringsrådgivning.

Hva er formuesskatt og hvem må betale den?

Formuesskatt er en skatt som beregnes ut fra hva du eier, fratrukket fradragsberettiget gjeld. Skatten betales til både staten og kommunen, og den gjelder personer som har skattepliktig nettoformue over det fastsatte bunnfradraget. I motsetning til inntektsskatt, som tar utgangspunkt i inntekten din, handler formuesskatt om verdien av eiendelene dine ved utgangen av inntektsåret.

Du kan derfor måtte betale formuesskatt selv om du har moderat lønnsinntekt eller er pensjonist. Tenk deg at du har betalt ned boliglånet gjennom mange år og samtidig spart penger i banken. Selv om den månedlige inntekten din ikke har økt særlig, kan nettoformuen ha vokst til et nivå der formuesskatt blir aktuelt. Det avgjørende er den skattemessige verdien av formuen, ikke hvor mye penger du har tilgjengelig på brukskontoen.

Forskjellen mellom bruttoformue og nettoformue

Bruttoformue er den samlede verdien av eiendelene dine før gjeld trekkes fra. Det kan være bankinnskudd, bolig, fritidseiendom, aksjer, fond og andre formuesobjekter. Ved beregningen av formuesskatt må du derimot ta hensyn til skattemessige verdsettingsregler og fradragsberettiget gjeld.

Nettoformuen er det som står igjen etter disse justeringene. Har du eksempelvis 2 500 000 kr i bankinnskudd og 500 000 kr i fradragsberettiget gjeld, blir nettoformuen 2 000 000 kr, forutsatt at du ikke har andre eiendeler eller forpliktelser. For en enslig person vil dermed bare 100 000 kr ligge over bunnfradraget for inntektsåret 2026.

Det er nyttig å ha en samlet oversikt over personlig økonomi når du skal kontrollere formuen din. Da blir det lettere å se hvilke eiendeler og lån som påvirker skatteberegningen.

Formuesskatt i 2026 med gjeldende satser

For inntektsåret 2026 er den samlede formuesskatten normalt 1,00 % av skattepliktig nettoformue over bunnfradraget, når kommunen bruker maksimal sats. For enslige øker den marginale satsen til 1,10 % på nettoformue som overstiger 21 500 000 kr. Skatten består av en kommunal og en statlig del, og de to delene har egne satser.

De gjeldende satsene for enslige er:

Skattepliktig nettoformue	Samlet sats
0–1 900 000 kr	0 %
Over 1 900 000 kr til og med 21 500 000 kr	1,00 %
Delen over 21 500 000 kr	1,10 %

Satsene forutsetter at kommunen benytter den maksimale kommunale formuesskattesatsen. Enkelte kommuner kan vedta en lavere sats, og den faktiske skatten kan derfor variere.

Kommunal og statlig formuesskatt

Den kommunale delen av formuesskatten har en maksimal sats på 0,35 % for inntektsåret 2026. Den statlige delen har en sats på 0,65 % i det første skattepliktige trinnet og 0,75 % på formuen over det øverste innslagspunktet. Når den maksimale kommunale satsen legges til, blir den samlede satsen henholdsvis 1,00 % og 1,10 %.

For deg som skattyter er det først og fremst den samlede skatten som er relevant. Likevel forklarer fordelingen hvorfor en endring i den kommunale satsen kan påvirke beløpet du betaler, selv om de statlige reglene er like. Du bør derfor kontrollere hvilken kommunal sats som gjelder for din skatteberegning.

Hvorfor den høyeste satsen ikke gjelder hele formuen

En vanlig misforståelse er at hele formuen blir beskattet med 1,10 % så snart du passerer grensen på 21 500 000 kr. Slik fungerer ikke beregningen. Den høyere satsen gjelder bare den delen av nettoformuen som overstiger dette innslagspunktet.

Har du som enslig en skattepliktig nettoformue på 22 000 000 kr, blir beregningen for inntektsåret 2026 slik, med maksimal kommunal sats:

• De første 1 900 000 kr er omfattet av bunnfradraget.
• De neste 19 600 000 kr beskattes med 1,00 %, som gir 196 000 kr.
• De siste 500 000 kr beskattes med 1,10 %, som gir 5 500 kr.

Den samlede formuesskatten blir dermed 201 500 kr. Eksemplet viser hvorfor det er viktig å skille mellom skattesatsen på det øverste trinnet og den effektive skatten på hele nettoformuen.

Bunnfradrag for formuesskatt for enslige og ektefeller

Bunnfradraget bestemmer hvor stor skattepliktig nettoformue du kan ha før du begynner å betale formuesskatt. For inntektsåret 2026 er grensen 1 900 000 kr for enslige og 3 800 000 kr for ektefeller som skattlegges sammen for formuen. Bunnfradraget trekkes fra skattegrunnlaget før formuesskatten beregnes.

Det betyr at du ikke automatisk betaler formuesskatt selv om du eier en bolig med høy markedsverdi eller har spart opp betydelige beløp. Først må eiendelene verdsettes etter de skattemessige reglene, og fradragsberettiget gjeld må trekkes fra. Resultatet sammenlignes deretter med bunnfradraget.

Slik fungerer bunnfradraget i praksis

Anta at du er enslig og har 2 300 000 kr i skattepliktig nettoformue ved utgangen av inntektsåret 2026. Når bunnfradraget på 1 900 000 kr trekkes fra, gjenstår 400 000 kr som skal beskattes. Med en samlet sats på 1,00 % blir formuesskatten 4 000 kr.

For ektefeller som skattlegges sammen, brukes et samlet bunnfradrag på 3 800 000 kr. Har ekteparet eksempelvis 4 500 000 kr i samlet skattepliktig nettoformue, er 700 000 kr over grensen. Ved maksimal kommunal sats gir dette en formuesskatt på 7 000 kr.

Bunnfradraget er altså ikke en rabatt på skatten etter at den er beregnet. Det er et beløp som trekkes fra nettoformuen før skattesatsen brukes. Denne forskjellen gjør det enklere å forstå hvorfor to husholdninger med tilsynelatende like eiendeler kan få ulik formuesskatt når gjeld, eierforhold og skattemessig verdsetting tas med.

Slik beregner du formuesskatt med regneeksempler

For å beregne formuesskatt må du først finne den skattemessige verdien av eiendelene dine, trekke fra fradragsberettiget gjeld og deretter bruke bunnfradraget. For inntektsåret 2026 er samlet sats normalt 1,00 % over bunnfradraget, forutsatt maksimal kommunal sats. For svært store formuer gjelder en høyere marginal sats.

Eksempel med bankinnskudd på 2 500 000 kr

Tenk deg at du er enslig og har spart opp 2 500 000 kr på en bankkonto. Du har ingen gjeld eller andre eiendeler som påvirker beregningen. Siden bankinnskudd normalt tas med til full verdi, blir den skattepliktige nettoformuen også 2 500 000 kr.

Du trekker fra bunnfradraget på 1 900 000 kr og sitter igjen med 600 000 kr. Med en samlet formuesskattesats på 1,00 % blir skatten 6 000 kr for inntektsåret 2026. Du betaler altså ikke 1,00 % av hele bankinnskuddet, men av beløpet som overstiger bunnfradraget.

Eksempel med primærbolig til 8 000 000 kr

Du eier en bolig med beregnet markedsverdi på 8 000 000 kr. Boligen er din primærbolig, og for inntektsåret 2026 settes formuesverdien til 25 % av boligverdien så lenge verdien er under 14 000 000 kr. Den skattemessige formuesverdien blir dermed 2 000 000 kr.

Hvis du ikke har gjeld eller andre formuesposter, blir beløpet over bunnfradraget 100 000 kr. Formuesskatten blir da 1 000 kr med maksimal kommunal sats. Har du fradragsberettiget gjeld, kan resultatet bli lavere, og du må derfor se på hele økonomien før du beregner skatten.

Eksempel med aksjer og aksjefond

Anta at du er enslig og eier aksjer med en skattemessig verdi før rabatt på 3 000 000 kr. For inntektsåret 2026 er verdsettingsrabatten på aksjer 20 %. Det betyr at aksjene inngår i formuesberegningen med 80 % av verdien, altså 2 400 000 kr.

Hvis du ikke har gjeld eller andre formuesposter, vil 500 000 kr overstige bunnfradraget. Med en samlet sats på 1,00 % blir formuesskatten 5 000 kr. Eksemplet gjelder aksjer som omfattes av rabatten. For fond må du kontrollere fondstype og aksjeandel, siden ikke alle fond verdsettes på samme måte.

Formuesskatt på bolig og eiendom

Boligen din kan ha stor markedsverdi uten at hele beløpet regnes med når formuesskatten beregnes. For inntektsåret 2026 gjelder gunstigere verdsettingsregler for primærbolig enn for sekundærbolig. Forskjellen er viktig fordi to boliger med samme markedsverdi kan gi svært ulik skattepliktig formue, avhengig av hvordan du bruker dem.

Skatteetaten beregner boligverdier blant annet ut fra beliggenhet, størrelse, byggeår og boligtype. Beregningen bygger på boligstatistikk og skal anslå hva eiendommen kan være verdt i markedet. Formuesverdien fastsettes deretter etter reglene for den aktuelle eiendomstypen. Skatteetaten

Primærbolig og verdsettingsrabatt

Primærbolig er boligen du eier og bruker som ditt faste hjem. Som hovedregel er det boligen hvor du er folkeregistrert ved utgangen av inntektsåret. Du kan normalt bare ha én primærbolig, selv om du eier flere eiendommer.

For inntektsåret 2026 settes formuesverdien til 25 % av beregnet eller dokumentert markedsverdi opp til 14 000 000 kr. For den delen av boligverdien som overstiger 14 000 000 kr, brukes 70 %. Det betyr at du får en verdsettingsrabatt på 75 % på den første delen og 30 % på den overskytende delen.

En primærbolig med markedsverdi på 16 000 000 kr får dermed en formuesverdi på 4 900 000 kr. Dette består av 3 500 000 kr for de første 14 000 000 kr og 1 400 000 kr for de resterende 2 000 000 kr. Eventuell gjeld og andre eiendeler må fortsatt tas med før formuesskatten kan beregnes.

Sekundærbolig og annen fast eiendom

En sekundærbolig er en bolig du eier, men ikke bruker som ditt faste hjem. Det kan være en utleieleilighet, en pendlerbolig eller en ekstra bolig som ikke oppfyller vilkårene for primærbolig. For inntektsåret 2026 settes formuesverdien av sekundærbolig til 100 % av beregnet eller dokumentert markedsverdi.

Eier du en sekundærbolig med markedsverdi på 4 000 000 kr, vil den normalt inngå med 4 000 000 kr i formuesberegningen før gjeld trekkes fra. En primærbolig med samme verdi ville derimot hatt en formuesverdi på 1 000 000 kr. Fritidseiendom og næringseiendom har egne verdsettingsregler og må derfor vurderes separat.

Hvordan gjeld og boliglån påvirker formuesskatten

Gjeld kan redusere formuesskatten fordi fradragsberettiget gjeld trekkes fra når den skattepliktige nettoformuen beregnes. Dette gjelder blant annet boliglån, studielån og annen gjeld som oppfyller vilkårene for fradrag. Hvor stort fradraget blir, avhenger imidlertid av hvilke eiendeler du eier og hvilke verdsettingsrabatter som gjelder.

Det er derfor viktig å skille mellom selve lånebeløpet og gjelden som kommer til fradrag i formuesberegningen. En person som kun eier primærbolig og har boliglån, kan få et annet resultat enn en person som også eier aksjer, næringseiendom eller driftsmidler.

Når gjeldsfradraget blir redusert

For inntektsåret 2026 gjelder egne regler om redusert gjeldsfradrag for blant annet aksjer og driftsmidler. Når slike eiendeler har verdsettingsrabatt, kan en forholdsmessig del av gjelden få tilsvarende reduksjon i fradragsverdien. Beregningen skjer ut fra sammensetningen av den samlede formuen, og ikke nødvendigvis ut fra hva lånet opprinnelig ble brukt til.

Det er samtidig viktig å vite at verdsettingsrabatten på primærboligen ikke i seg selv fører til redusert gjeldsfradrag. Har du både primærbolig og aksjeinvesteringer, må du likevel vurdere hvordan gjeldsfordelingen påvirkes av de øvrige eiendelene. Reglene om redusert gjeldsfradrag må heller ikke forveksles med fradrag for gjeldsrenter, som følger egne regler. Skatteetaten

Formuesskatt på aksjer og fond

Aksjer og fond inngår i den skattepliktige formuen din, selv om du ikke har solgt investeringene eller tatt ut noen gevinst. For inntektsåret 2026 har aksjer en verdsettingsrabatt på 20 %, slik at de normalt tas med til 80 % av skattemessig verdi. For aksjefond og kombinasjonsfond avhenger verdsettingen blant annet av fondets aksjeandel. Skatteetaten

Det betyr at du kan måtte betale formuesskatt selv i et år der du ikke har mottatt utbytte eller solgt verdipapirer. Skatten beregnes på grunnlag av formuen, mens skatt på realiserte gevinster og utbytte følger egne regler. Det er derfor nyttig å forstå forskjellen mellom formuesskatt og skatt på aksjer og utbytte.

Verdsettingsrabatt på aksjer og aksjefond

Hvis du eier aksjer med en skattemessig verdi før rabatt på 1 000 000 kr, vil verdsettingsrabatten på 20 % redusere formuesverdien til 800 000 kr for inntektsåret 2026. Det er denne reduserte verdien som normalt inngår i formuesberegningen. Eier du i tillegg andre eiendeler, må de regnes med før gjeld og bunnfradrag tas hensyn til.

For aksjefond gjelder rabatten den delen av fondet som skattemessig regnes som aksjeinvesteringer. Rentefond får ikke den samme aksjerabatten, mens kombinasjonsfond kan ha både en aksjedel og en rentedel. Forskjellene er nærmere forklart i guiden om beskatning av ulike fondstyper.

Verdipapirer som holdes på en aksjesparekonto (ASK), inngår også i formuesberegningen. Selv om en ASK gir utsatt beskatning av visse gevinster og utbytter, innebærer ikke dette fritak fra formuesskatt. Det er derfor viktig å skille mellom formuesskatten og reglene for uttak når du undersøker hvordan aksjesparekonto fungerer.

Slik kontrollerer du formuen i skattemeldingen

Skattemeldingen inneholder forhåndsutfylte opplysninger om blant annet bankinnskudd, gjeld, eiendom og investeringer. Du har likevel ansvar for å kontrollere at verdiene er riktige og at alle skattepliktige eiendeler er tatt med. En feil i boligverdien, en manglende formuespost eller uriktige gjeldsopplysninger kan påvirke hvor mye formuesskatt du må betale.

Begynn med å kontrollere saldoen på bankkontoene dine og opplysningene om lån. Se deretter på formuesverdiene for bolig, aksjer og fond, og kontroller at eiendeler du har hos utenlandske tilbydere er rapportert riktig. Har du investeringer, kan en egen sjekkliste for aksjer og fond i skattemeldingen hjelpe deg å identifisere opplysninger som trenger ekstra kontroll.

Hva gjør du hvis boligverdien er feil?

Skatteetaten beregner boligens markedsverdi med utgangspunkt i statistikk om omsatte boliger og opplysninger om eiendommen din. For inntektsåret 2026 benyttes en oppdatert verdsettingsmodell som i større grad tar hensyn til lokale boligpriser. Det kan føre til endringer i beregnet verdi selv om du ikke har gjort noe med boligen. Skatteetaten

Kontroller først at boligtype, byggeår, areal og registrert bruk som primærbolig eller sekundærbolig er riktig. Hvis opplysningene stemmer, men beregnet markedsverdi fortsatt er for høy, kan du kreve verdsetting etter dokumentert markedsverdi. Dokumentasjonen kan blant annet være en takst fra kvalifisert takstmann eller en verdivurdering fra eiendomsmegler som kjenner området.

For skattemeldingen for inntektsåret 2026, som leveres i 2027, må dokumentasjonen oppfylle Skatteetatens krav til tidspunkt og innhold. Du må selv føre inn den dokumenterte verdien og oppdatere skattemeldingen. Endringer som allerede er gjort i skattekortet, overføres ikke automatisk til skattemeldingen. Skatteetaten+1

Forslag til endringer i formuesskatten for 2027

Regjeringen har foreslått å øke bunnfradraget for formuesskatt fra 1 900 000 kr til 1 990 000 kr for enslige i inntektsåret 2027. For ektefeller som skattlegges sammen, foreslås grensen økt fra 3 800 000 kr til 3 980 000 kr. Dette er forslagene i statsbudsjettet som ble lagt frem 7. oktober 2026, og de er ikke vedtatte regler per 31. oktober 2026. Regjeringen.no

Regjeringen foreslår samtidig å videreføre de samlede satsene på 1,00 % og 1,10 %, samt innslagspunktet på 21 500 000 kr for det høyeste trinnet for enslige. Beløpsgrensen på 14 000 000 kr for den lavere verdsettingen av primærbolig foreslås også videreført nominelt. Regjeringen.no

Hvis forslaget blir vedtatt, vil personer med skattepliktig nettoformue nær dagens bunnfradrag kunne få lavere formuesskatt, forutsatt at øvrige forhold er uendret. De endelige reglene må likevel kontrolleres etter Stortingets behandling. Større endringer i skattesystemet kan også komme senere, og du kan følge bakgrunnen gjennom omtalen av forslag til endrede skatteregler.

Vanlige spørsmål om formuesskatt

Hvor mye formue kan du ha uten å betale formuesskatt?

For inntektsåret 2026 kan du som enslig ha en skattepliktig nettoformue på inntil 1 900 000 kr uten å betale formuesskatt. For ektefeller som skattlegges sammen, er grensen 3 800 000 kr. Husk at dette gjelder nettoformuen etter aktuelle verdsettingsrabatter og gjeldsfradrag, ikke nødvendigvis eiendelenes samlede markedsverdi.

Hvor høy er formuesskatten i 2026?

Samlet formuesskatt er normalt 1,00 % av skattepliktig nettoformue over bunnfradraget, forutsatt maksimal kommunal sats. For enslige øker den marginale satsen til 1,10 % på delen av nettoformuen over 21 500 000 kr. Kommuner kan vedta en lavere kommunal sats, som kan gi lavere samlet skatt.

Må du betale formuesskatt på boligen du bor i?

Ja, primærboligen inngår i formuesberegningen, men den har en betydelig verdsettingsrabatt. For inntektsåret 2026 settes formuesverdien til 25 % av boligverdien opp til 14 000 000 kr og 70 % av den overskytende delen. Om du faktisk må betale formuesskatt, avhenger av den samlede skattepliktige nettoformuen din.

Kan boliglån redusere formuesskatten?

Ja, boliglån er som hovedregel fradragsberettiget gjeld og kan derfor redusere nettoformuen. Hvis du også eier eiendeler som omfattes av reglene om redusert gjeldsfradrag, kan en del av gjeldsfradraget bli redusert. Gjeldsreglene må derfor vurderes sammen med hvilke eiendeler du eier.

Betaler du formuesskatt på aksjer som ikke er solgt?

Ja, aksjer inngår i den skattepliktige formuen selv om du ikke har solgt dem eller realisert noen gevinst. For inntektsåret 2026 har aksjer normalt en verdsettingsrabatt på 20 %. Om du betaler formuesskatt, avhenger av den samlede nettoformuen etter rabatter, gjeldsfradrag og bunnfradrag.

Hvordan retter du feil formuesverdi i skattemeldingen?

Du kan logge inn hos Skatteetaten og kontrollere opplysningene om boligtype, byggeår, areal og eierandel. Hvis beregnet markedsverdi er for høy, kan du kreve verdsetting etter dokumentert markedsverdi. Dokumentasjonen må oppfylle Skatteetatens krav, og du må oppdatere skattemeldingen med riktige opplysninger.

Konklusjon

Formuesskatt beregnes på grunnlag av skattepliktig nettoformue, der både bunnfradrag, verdsettingsrabatter og gjeld spiller en viktig rolle. For inntektsåret 2026 er bunnfradraget 1 900 000 kr for enslige, og den samlede skattesatsen er normalt 1,00 % på formuen over grensen.

Det viktigste du kan gjøre, er å kontrollere formuesverdien på boligen, opplysningene om aksjer og fond samt fradragsberettiget gjeld. Sammenlign tallene med Skatteetatens gjeldende regler før du leverer skattemeldingen.